Gode nyheter for sentrum

1. okt, 2016

Vi er sulteforet på gode nyheter – og disse nyhetene handler mye om sentrum

I Kristiansund er vi sulteforet på god nyheter, noe verden for øvrig også er. Med et såpass oljeavhengig næringsliv som Kristiansund har hatt de siste årene slår nedgangen i næringen hardt ut i Nordmørshovedstaden. Og når krybba er tom bites hestene heter det. Så har også skjedd i Kristiansund. Og når mye går mot går en gjerne i skyttergravene og kynikerne ruger på negativitet og klager og skyter på alt og alle. Og de graver seg bare enda lengre ned i graven.. Selv gode nyheter og positive tiltak blir gjerne sablet ned. Slik er dessverre psykologien, for noen. Men heldigvis er vi flere som ser mulighetene og prøver å gjøre noe med situasjonen. Det er da gründerånden og kreativiteten tar tak i noen. Og det er bare positivt!

Vår tidligere statsminister og nåværende Nato-sjef Jens Stoltenberg sa det så bra i dag i sin presentasjon av boken om hans liv(fritt sitert); «Jeg blir ofte beskyldt for å være konfliktsky og at det å være konfliktsky er noe negativt, men jeg ser ingen grunn til at konflikter er noe en skal grave seg ned i. Vondt blir bare verre. Jeg har hele tiden konsentrert med om de positive sakene og sett på løsninger og heller skjøvet til side unødvendige og destruktive konfliktene. Selvsagt må noen konflikter tas og ryddes opp i!». Altså; Se på mulighetene fremfor å dyrke negativitet og problemer. Å dyrke sinne og unødvendig frustrasjon a la Trump fører ikke til noe annen enn flere konfrontasjoner og kriger. Og den stadige jakten på syndebukker og dyrking av egoisme er bare negativ.

Derfor må vi nå se på mulighetene fremover. Og heldigvis er det mange av oss som gjør nettopp det. Vi ser mulighetene for at vi kan se lyset der fremme og at vi vi kan nyte de mange lyspunktene som faktisk finnes. Finne de «positive knaggene» som er min mantra. Og næringslivet er i endring og omstilling. Kompetanse fra en bransje blir overført til andre og mer fremtidsrettede bransjer.

I Kristiansund har vi faktisk mange lyspunkter og flere som ønsker å gjøre noe for at vi lykkes enda mer. Og for snevre det enda mer inn mot sentrum av Kristiansund ser jeg bare muligheter. Etter flere år med lite fokus på sentrum og stadig mer som legges ned eller flyttes ut av sentrum er det nå fullt fokus på å skape et levende sentrum. Og initiativet har kommet fra gateplanet, altså de som har sin virksomhet i sentrum. De har stanget hodet mot veggen lenge og har fått lite hjelp av de som skulle hjelpe. Ting har vært lite organisert, men nå er noe i ferd med å skje. Det ble blant annet startet en bydugnad på eget initiativ fra sentrumsbedriftene og samlet inn penger til utsmykning og opprydding av sentrum. Noe av resultatet er kommet på plass med noen fargerike blomsterurner på Kongens plass og på Piren. Det er flere som ble mer bevisst på hvordan de så ut utenfor butikkvinduene og pyntet med planter og sitteplasser.

I går kom også den gledelige nyheten om at Diana Owesen i Floyd i Kaibakken starter enda en butikk i sentrum, nærmere bestemt i de gamle lokalene til Øien Blomster. Dette er kanskje sentrums best plasserte butikklokaler. Og de vil Diana utnytte til det fulle. Hun kunne også fortelle at et hundretalls forskjellige aktører har vært i kontakt med Øien for å få leie lokalene, men det var Diana som traff blink. Og det forteller at det er utrolig mange som ønsker å etablere seg i sentrum. Så nå er det opp til gårdeierne med tomme lokaler til å gjøre seg mer attraktive og møte disse som ønsker å etablere seg. For det var mange som ønsket å starte et spisested i nevnte lokaler i tillegg til andre typer virksomheter. Så håper jeg at det ikke blir virksomheter som lukker vinduene fordi det skal være kontorer eller massasjestudioer. De kan plassere seg oppe i etasjene.  

Nyetableringer

I går så åpnet også noe av det mest spennende på lang tid her byen; Mætt og Og’ Eteri og Landhandleri i de gamle Peppe’s-lokalene på Rådhusplassen. Og der får du servert noe i den helt andre enden på matskalaen enn pizza, nemlig retter laget av lokalmat. Her får du burgere du aldri før har smakt basert på klippfisk, blåmuggost fra Tingvoll og mye annet spennende en ikke forventer. Og masse lokalmat og -drikke i landhandleriet.  For det er nettopp slike aktører en finner i sentrum av Kristiansund. Butikker og spisesteder en ikke finner på kjøpesentre og «big-box»-butikker som ligger i randsonene til byene. Her trenger du ikke bil for å komme deg fra butikk til butikk. Ei heller svære handlevogner. Og i hver av butikkene finner du fagpersoner som brenner for yrket sitt.

De etablerte

Tenk at vi i hjertet av Kristiansund finner en av Norges eldste fotobutikker, Fotograf Engvig, som kan tilby kvalitetsutstyr til internettpriser og som samtidig kan tilby ekspertise det umulig er å få på nett. Og som med en ny generasjon utvider og satser på nytt stort fotostudio? Og vi har et stort ølutsalg, Gulating Ølutsalg, som er en spesialforretning for øl med over 300 ulike øl fra Norge og resten av verden.  Høvik Elektro gir deg service og kompetanse på belysning du ikke får eller kan forvente å få andre steder. Og ikke minst alle nisjebutikkene innen klær du ikke finner på et kjøpesenter da disse ikke er knyttet til kjede, men heller har satset på kvalitets- og merkeklær. Og de har alle en lidenskap og serviceinnstilling en ikke finner i nevnte kjedebutikker da de som driver sentrumsbutikkene gjerne eier butikken selv som tidligere nevnte Diana Owesen. Vi har også skobutikken A. Næsje som ikke har latt seg bli tatt opp i en av de store skokjedene sammen med en av Norges eldtste gullsmeder; Gullsmed Unhjem. Vi har masse i sentrum som ikke mange andre har. Dette bare for å nevne noe av alt en finner i kjernen av Kristiansund sentrum. For ikke å snakke om alle spisestedene og barene som finnes. Mangfoldet er større enn mange vil innrømme.

Sentrumets mangfold

For det er dette det handler om. Dette er steder vi ønsker å gå inn i. Det er slike virksomheter som skaper et bredt mangfold i et bysentra. Og de ligger tett i sentrum og skal ikke spre seg utafor sentrumskjernen. Og fra et miljøperspektiv er det slik vi også må tenke for fremtiden. Folk må bo tettere og vil dermed være avhengig av å få tak i det de trenger innenfor gangavstand. Og all forskning og ekspertise innen byutvikling fokuserer også på fortetning og miljøfokus. Og dette forsøker også Kristiansund å gjøre noe med. En kan si hva en vil om Miljøpartiet De Grønne, men de er nok mer fremtidsrettede enn mange av de andre partiene da de tenker mer miljø. Vi må rett og slette legge til rette for mindre bilkjøring. Vi må tørre å tenke litt lengre frem enn til i morgen. Samtidig må kollektivtrafikken legges mye bedre til rette. Og det er ikke noe som er spesielt for Kristiansund eller Norge for øvrig. Dette er noe landene nedover i Europa har kommet mye lengre med. Og skal folk ønske å oppholde seg i sentrum må vi legge til rette for tryggere plasser å ferdes med gode plasser for å sette seg ned. Og det finnes mange muligheter for å lage vern for vær og vind som vi som bor på Vestlandet har en del av.

Så hva sier forskningen og ekspertene om fremtidsrettet byutvikling. Jeg har tatt utgangspunkt en rapport som den forrige regjeringen bestilte og som den nåværende ved Jan Tore Sander mottok for et par år siden. Her med noen av mine kommentarer.

 

Faglig råd for bærekraftig byutvikling

16. desember 2013 overleverte Fagrådet for bærekraftig bypolitikk sin sluttrapport. Som en følge av regjeringsskiftet var det kommunal- og moderniseringsminister Jan Tor Sanner som mottok rapporten. Med dette avsluttet rådets ett år lange engasjement, som startet i november 2012 på initiativ av daværende miljøvernminister Bård Vegar Solhjell.

Status i Kristiansund sentrum

Det er ikke mye som har skjedd i sentrum av Kristiansund for å fremme økt aktivitet de siste årene bortsett fra noen veldig dyktige kultur- og festivalaktører. Det har vært en rekke kommunale planer og skisser, men svært lite er blitt gjort. Det som faktisk er blitt gjort er åpningen for mer utbygging på Løkkemyra. Og dette har vært med å svekke sentrum. Nå er ikke dette noe særegent for Kristiansund, de fleste tettsteder og byer i Norge har gått i denne fella. Og flere bysentra er nærmest lagt øde. Heldigvis er ikke Kristiansund sentrum helt død og det er både gode krefter og vilje i sentrum til at vi må ta tak og gjøre noe nå. Og det siste året har vi også sett en enorm dugnadsvilje. Utfordringen er at vi ikke har hatt ei felles klar stemme som har snakket sentrums sak og som kunne ha koordinert alle tiltak og ønsker. Det må på plass så raskt som mulig. Det må være ei stemme som både er synlig og som får ting til å skje.

Kaibakken-prosjektet har vært et prosjekt der kommunen kastet seg ut i noe nytt. Tanken bak fra politikerne var veldig prisverdig og fremtidsrettet, men gjennomføringen har kanskje ikke stått til forventningene og på grunn av litt sendrektighet og dårlig planlegging så kom det både for sent og med et katastrofalt estetisk utseende. Når det meste av kostnadene ble brukt på krigssperringene som ble satt opp var det veldig ødeleggende for prosjektet. Allikevel har det skapt et engasjement og økt aktivitet i og for sentrum. Nå er det utrolig viktig at en tar med seg de positive erfaringene videre i arbeidet med å utvikle sentrum. Som rapporten gjengitt under viser må det skapes gode byrom for de gående og skal en i fremtiden også ha et levelig miljø må vi løse utfordringene med bilbruken.

Den eksisterende gågata(Nedre Enggate og Skolegata) må gjøres enda mer attraktiv. Nå er vi så heldig at vi har mye utstyr som nå står i Kaibakken som kan brukes. Vi vet at KBBL har spennende planer i Skolegata og etter bydygnaden er det også kommet på plass utstyr som flotte blomsterurner og penger til benker og lignende som kan brukes. Og for all del; stopp unødvendig biltrafikk i gågata! I andre byer en f.eks. varelevering lagt til gitte tidspunkt på formiddagen. Og så må vi utnytte Kongens plass, Carolines plass og kanskje plassen mellom biblioteket, Varmestua og Frelsesarmeen mye bedre. Med benker, grønne planter, lekeapparater og store parasoller vil vi skape grønne og rolige lommer som folk vil være i lengre. Vi klager på Nordmørsværet, noe de fleste stedene på Vestlandet faktisk også har, men her kan vi faktisk gjøre noen tilpasninger med levegger(gjerne busker og trær) og store parasoller og pergolaer. Vi må skape plasser der folk vil oppholde seg.

Med benker, grønne planter, lekeapparater og store parasoller vil vi skape grønne og rolige lommer som folk vil være i lengre.

 

Så må vi åpne for fortetning av sentrum, noe plan- og bygningsrådet nå åpner for. Vi må utnytte og forbedre den bygningsmassen og dødplassene vi har i sentrum til boliger. Dette gjør at vi får flere som bor i sentrum og da selvfølgelig vil bruke det.

Når en leser rapporten finner en mye av det vi vet, nemlig at aktivitet skaper aktivitet. Det poengteres veldig at kommunen og staten kan være med å påvirke utviklingen ved å legge offentlige kontorer og høgskoler til sentrum. Og det er like viktig med kulturhus og sykehus i sentrum. Og de må på ingen måte plasseres i lokaler på bakkeplan. For der skal det være butikker, spisesteder, kafeer og gallerier. Steder der folk vil gå inn. Et eksempel på feilslått byutvikling har vi i Bjørvika i Oslo. Her finnes ikke et eneste spisested eller en butikk på bakkeplan. Bare arkitektoniske flotte bygninger uten sjel eller godt innhold, men beregnet for de med ei lommebok enhver kunne være misunnelig på. Her mangler mangfoldet som må til for å få en levende by. Doktorstipendiat Heidi Bergsli ved Høgskolen i Oslo (HiO) sier også at Bjørvika med sine spektakulære kulturbygg er i ferd med å gjøre hovedstaden til et middelklasseparadis. Byens sosiale og kulturelle mangfold er i fare.

Derfor må ikke vi plassere et eventuelt kulturhus på Devoldholmen. Noe jeg sjøl var veldig for en periode. Det må ligge i sentrum skal vi ikke forringe sentrumets kvaliteter og heller få flere butikker i det som er dagens sentrum. Vi må bygge innenfra og utover. Vi må heller satse på Kulturfabrikken og museet som en forlengelse av sentrum inn i Vågen.

Her følger noen råd fra fagrådet, hentet fra rapporten:

Her vil dere finne utdrag fra denne rapporten som jeg mener vil være viktig for utviklingen av Kristiansund sentrum. For bakteppet for rådets arbeid er at Norges befolkning vokser, flere av innbyggerne kommer til å bo i by enn tidligere, og klimaet endres. Bærekraftige løsninger for byene forutsetter at beboere og forbrukere ønsker å velge rett, og at de gode og bærekraftige valgene er attraktive. Det innebærer at byene må tilrettelegges slik at det lar seg gjøre for deg og meg å leve dagligliv som påfører miljøet mindre belastninger, er praktisk innrettet for en barnefamilie så vel som for en enslige eldre, og gir rom for god helse, livskvalitet og trivsel.

Dette har vært sentrale temaer for fagrådet i arbeidet med en bærekraftige bypolitikk.

Fremme handel, kultur og næring i sentrum

Byer trenger et handelssentrum definert av bygater med plass til fortausaktiviteter. Førsteetasjer som benyttes til publikumsrettet virksomhet, service, handel og kultur bidrar til aktivitet i sentrum.

Bygater må ha vinduer man kan titte i, varierte kulturopplevelser, byrom og bygninger som oppleves som trivelig, og steder der man kan ta en matbit eller sitte i solen når det er vær til det. Dette er faktorer som må til for at det skal oppleves mer attraktivt å ivareta både nødvendig og lystbetont handel i sentrum fremfor på et kjøpesenter.

Bygater må ha vinduer man kan titte i, varierte kulturopplevelser, byrom og bygninger som oppleves som trivelig, og steder der man kan ta en matbit eller sitte i solen når det er vær til det.

Dagens konkurransesituasjon med bilbaserte kjøpesentre utenfor sentrum, samt tilrettelegging for biltrafikk til og fra disse gir ikke sentrum gode utviklingsmuligheter. For næringslivet er det, som for kollektiv, et spørsmål om å få høy nok tetthet av folk i by- og bydelssentrum slik at det blir økonomisk bærekraftig å etablere seg i byen.

Tiltak 1

TILRETTELEGGE FOR BEST MULIG VILKÅR FOR BYLIV OG HANDEL I SENTRUM

Forpliktende samarbeid mellom kommuner og sentrumsorganisasjoner bør styrkes. Noen steder er det behov for å generere byliv, andre steder er det allerede god forretning å drive i eksisterende bymiljø. Offentlig og privat sektor kan, i samarbeid, sikre bedre utvikling, drift og vedlikehold av byens fellesrom. Eksempel på et slikt samarbeid kan være Business Improvement District (BID), som er en ordning der lokalt næringsliv inngår en avtale om forpliktende investeringer som styrker et avgrenset område; gate eller kvartal.

Hva som styrker byliv og handel i sentrum vil variere fra by til by, men et forpliktende samarbeid må ta for seg både handelslivets premisser (som felles åpningstider og liknende) og gatelivet (drift og vedlikehold, sitte og oppholdsplasser med mer).

 

Tiltak 2

FORVALTE KJØPESENTERSTOPPEN STRENGERE

Dagens regionale planverktøy som skal hindre utbygginger av nye kjøpesentre utenfor byene viser seg i praksis å være for svakt.

Eksisterende kjøpesenterstopp anbefales revidert slik at dagens smutthull, som gjør det mulig å omgå loven, tettes igjen. Hensikten er å bruke kjøpesenterstoppen til å forhindre utflytting fra eksisterende bysentrum.

Eksisterende kjøpesentre bør pålegges en miljøavgift per parkeringsplass eller etablering av parkeringsavgift på lik linje med bysentrum, i tillegg til sykkelparkering og tilrettelegging for bruk av sykkel.

Eksempler

Business Improvement District (BID)

Business improvement district er et verktøy for å vitalisere sentrum gjennom forpliktende samarbeid mellom gårdeiere, næringsdrivende og kommunen.

BID-verktøyet ble etablert på slutten av 1970-tallet i USA, for å stoppe en katastrofal nedgang i sentrumshandel, som en følge av en ekspansiv kjøpesenter utbygging utenfor sentrum. Det utarbeides en vitaliseringsplan som forplikter alle innenfor det definerte BID-området til å bidra økonomisk. For å lykkes med BID må næringslivet ha et nært og godt samarbeid med kommunen og koble arbeidet til kommunale planer. Kommunene på sin side må tilegne seg kunnskap om handelens utviklingstrekk og forutsetninger, og samarbeide med næringslivet om gode løsninger for drift og utvikling av sentrum. Målet er at handelen lokaliseres, utformes og tilpasses stedets omgivelser på en god måte, slik at de bidrar til et godt bymiljø og styrker livet i byen.


Dette burde sammen med det som allerede er gjort i forbindelse med byens byutviklingsprogram gjøre at Kristiansund blir tatt med inn i fremtiden og at vi får et levende sentrum vil skal være stolte av.