“I HAVE A DREAM” - min drøm om et levende sentrum

4. jun, 2016

“I HAVE A DREAM” – min drøm om et levende sentrum

I Have a Dream, kanskje en av verdens mest betydningsfulle taler noen sinne. Talen på 17 minutter som Martin Luther King jr., amerikansk prest og borgerrettighetsforkjemper, senere mottaker av Nobels fredspris, holdt 28. august 1963, et halvt år før jeg så dagens lys, hvor han krevde etnisk likhet og en slutt på all rasistisk diskriminering i USA. Talen, som ble holdt fra trappene av Lincolnmonumentet under marsjen mot Washington var et vendepunkt for den amerikanske borgerrettsbevegelsen på 1960-tallet. Talen ble den gang hørt av over 200 000 mennesker og tilhengere, og regnes som en av de fremste og betydeligste amerikanske taler på 1900-tallet.

I talen fremholdt King sitt ønske om en fremtid hvor afroamerikanere og hvite amerikanere kunne leve sammen i en fredelig sameksistens som likeverdige i USA. Og den drømmen har jeg også for dagens Europa der vi må lære å leve sammen på tvers av raser og religion. Han snakket om den svarte befolkningens lidelser opp gjennom historien og pekte på at hundre år etter avskaffelsen av slaveriet lever svarte på «en ensom øy av fattigdom i et hav av rikdom». Og drømmen og håpet lever fortsatt for mye gjenstår ennå.

Alle har vi drømmer.

 Jeg har alltid hatt drømmer og drømmer kanskje flere enn mange andre. Sånn er jeg bare. Samtidig har jeg levd ut mange av drømmene mine og drømmene har ført meg mange steder. Både mentalt og fysisk. De fleste har selvfølgelig aldri blitt oppfylt, men mange har ført til spennende og uforutsette resultater. Jeg har alltid blitt fortalt, jobbet for og sagt videre til andre; hold på drømmene dine! Hvis jeg skulle skrevet ned alle drømmene og ideene mine som ble oppfylt eller som har ført til nye opplevelser og erfaringer hadde det blitt ei tykk bok. Og jeg drømmer fortsatt slik at det nok hadde blitt flere bind hvis jeg skulle fortsatt.

Jeg drømte tidlig om å stifte familie. Få meg en god jobb, eget hus med kone og barn. Det tok litt tid før hele den drømmen gikk i oppfyllelse, det meste kom hver for seg og gjerne i flere omganger. For verden har egentlig få standarder eller er formet i A4. Derfor har livet gitt meg masse erfaringer og opplevelser jeg ikke hadde fått om livet hadde vært strømlinjeformet slik drømmer gjerne er i utgangspunktet.  Drømmene drar deg fremover mot nye mål.

Drømmer på Nordmøre

Etter at jeg kom til Nordmøre for 15 år siden, fikk barn og har hatt et par «restarter» har jeg nok gjennomført flere av mine drømmer(både de jeg hadde fra før og alle de nye) enn i hele livet forut. Jeg har truffet flere som har satt pris på den jeg er og fått flere klapper på skuldra enn noen gang før. Dette gir inspirasjon og tru på at drømmer kan gå i oppfyllelse. Jeg har fått 3 herlige gutter og jeg har hatt spennende jobber og, ikke minst, fått brukt fritiden til å utvikle og utøvd mine kreative sider. Jeg tror dette har mye med hvordan Nordmøringene er. Jeg ble tatt inn i varmen uten fordommer og kritiske blikk. Her ville alle meg og mine bare godt. Det høres kanskje litt flåsete ut, men det er slik det er. Her er folk slik jeg er vant til fra min hjemplass i Nord-Østerdalen. Hovedårsaken er at folk vet at «itt no’ som kjem tå seg sjøl». Her må vi jobbe sammen for å få til noe, og det på redelig vis. Her trikses det ikke for å få det vi ønsker. Her finnes drømmer og håp, og en vet at står en sammen er drømmene mulige. Nordmøringene er et raust folkeslag som står skulder ved skulder når overmakta prøver å ta fra oss noe. Og vi(jeg er også Nordmøring nå!) er også et raust folkeslag overfor de som trenger vår hjelp og støtte. Både de på flukt og de som trenger annen hjelp. Vi ser ikke på hudfarge, legning eller religion, iallfall ikke flertallet. Vi har de samme drømmene og målene Martin Luther King jr. hadde; I Have a Dream!

Jeg har fått gleden av å være med på mye både politisk, kulturelt og innenfor næringslivet på Nordmøre de siste årene. Jeg kjenner ingen annen region i Norge hvor det er så mye kultur og aktiviteter som på Nordmøre. Utfordringen har vært at det er noe uoversiktlig og mange har sittet litt på hver si tue og holdt på med sitt i sin egen lekegrind. Selvsagt da med dem de stoler på rundt seg. Og alle har en drøm om at andre også ser dem og det de driver med. Da er det min drøm kommer inn. Vi har allerede flere samarbeidsorganer innen næringsliv og på kommuneplan. Jeg drømmer om og tror vi kan få til et enda tettere samarbeid innenfor kultur, arrangement og innen handel. Og da spesielt innen handelen i sentrum av Kristiansund. Altså i hjertet av Kristiansund. By’n oss som Nordmøringene kaller den.

Og her mener jeg også framtida for Kristiansund ligger. Vi er fargerike både i det fysiske bybildet(Den polykrome by), som folkeslag(godt innblandet med portugisisk og spansk blod) med multikulturell bakgrunn og innenfor det allsidige kulturlivet.

Opplevelsesøkonomi

Senere forskning viser at først hadde vi råvareøkonomien, siden kom det en kan kalle en varebasert økonomi og i de siste tiårene har vi også opplevd den såkalte tjenesteøkonomien. Nestemann i rekka er opplevelsesøkonomien, og lynkort fortalt vil det si at uansett hva det er vi skaffer oss så er det i prinsippet opplevelser vi kjøper. Opplevelser blir altså en viktig del av verdikjeden i all produksjon av varer og tjenester i opplevelsesøkonomien. I bakgrunnen spøker både et styrtrikt vestlig overflodssamfunn og gode, gamle Maslovs behovspyramide: Vi har allerede alt vi kan begjære av materielle ting, servicetilbud og fasiliteter – nå er det selvrealisering og det å skape egen identitet gjennom det vi opplever som er viktig. Et kjøkken blir samvær og samtaler. En hårklipp blir opplevelsen av luksus og velvære. En mobiltelefon er følelsen av å koble seg til verden… Eller som en førsteamanuensen i sa: - Å slutte å snakke om hva vi har (kjøkkenskap, saks eller duppeditter), og heller fortelle kunden hva han får. Dette er et eldgammelt triks fra markedsføringsboka, og fin, gammel vin på nye flasker. Denne gangen står det opplevelsesøkonomi på etiketten, men den kunne like gjerne sagt kundeorientert tjeneste- og produktutvikling eller markedsføring.

Kulturnæringene eller kulturbasert næring nevnes ofte i samme åndedrag som opplevelsesøkonomien. Bygdespel og andre kulturelle uttrykk kan bli butikk, og en kan skape arbeidsplasser ut av kunst, musikk og festivaler. Her er det selve opplevelsen som er utgangspunktet og produktet, og det som skal til er en næringsutviklingsprosess. På et seminar snakket en om alt dette som opplevelsesøkonomi. Det ble forsøkt spurt noen av de som deltok om hva de egentlig mener når de sier opplevelsesøkonomien. Svaret er som regel så altomfattende og lite avgrenset at en like gjerne kunne sagt bare økonomi. Spørsmålet er da om det er mulig å mobilisere folk for å utvikle noe som er så lite tydelig definert? Når både det å tappe vann på flasker for salg og det å starte eget band er opplevelsesøkonomi – hvordan kan en da lage en felles verktøykasse? Jeg tror det er viktig å bli tydeligere når vi kommuniserer rundt dette nye, spennende feltet. Selv om det betyr at det kanskje blir litt lenger mellom buzzordene, og at de kanskje erstattes av velprøvde etiketter og termer av og til.

Drømmen om et tettere samarbeid

I Kristiansund kan vi med et tettere samarbeid, og da gjerne i felles fora, skape mye innen kultur og kulturopplevelser sammen med handelen og næringslivet forøvrig. Vi må bli bedre til å foredle det vi har på tvers av genre og stilarter. Vi er sannsynligvis en av Norges største og mest allsidige kulturregioner. Det er nesten ikke en måned uten en festival. Konserter, revyer, teaterforestillinger, danseshow, humorkvelder og andre kultur- og idrettsarrangement er det hele året. Utfordringen er at ingen har den hele oversikten. Vi har noen samarbeidsråd og -fora, men de er gjerne litt perifere i forhold til de enkelte aktørene. Dette gjelder både innen kultur og næring. Det blir gjerne for stort og omfattende(les overfladisk) i tillegg til at de skal dekke og tilfredsstille så mange. Eierskap fra aktørene og medlemmene er gjerne mangelvare. Ting må bygges nedenfra og opp ikke omvendt. Det må skapes noen positive knagger der folk får følelsen av at dette er litt mitt. Mange har allerede sjøl tatt tak i dette og bokstavelig tatt spaden i egen hånd. Sentrum med sin bydugnad er et slikt eksempel. Der hele organiseringen er gjennomført av ildsjeler blant sentrumsaktørene. Tilstedeværelse er et stikkord her. Og min drøm er at dette må foredles på sentrumsaktørenes premisser. Det samme gjelder i bydelen Løkkemyra. De har kvaliteter som de kjenner best og derfor må foredles av og med dem som er der. Og gjør vi dette vil også publikum og kunder få opp øynene for det vi har lokalt. Ting er allerede på gang og jeg har fått tilbakemeldinger fra både butikker, spisesteder og ellers venner og andre at det er ei holdningsendring på gang i byen. Tross mye ekstern motgang har folk begynt å bruke byen mer og ser på byen med andre øyne. Det er en gryende optimisme og positivitet. Og dette gir grobunn for flere nyetableringer. Jeg har bare den siste uken snakket med flere aktører fra andre steder i landet som planlegger etablering i Kristiansund.

Det samme gjelder som tidligere nevnt innen kulturen. Her kan vi med godt samarbeid skape mange spennende nye arbeidsplasser og aktiviteter. Vi har flere godt etablerte kulturinstitusjoner som sammen kan skape unike ting. I tillegg er flere andre spennende ting på gang. Hvis festivalene vi her i byen startet et tettere samarbeid kunne en ha skapt både synergier og stordriftsfordeler. Min drøm er å pynte byen mer til fest når vi har festivaler. Bannere over veien på innfartsveiene og nedover både Langveien og Kaibakken er en ting. For en vellykket festival er et arrangement som får folk til å bli glade i og stolte av hjemstedet sitt og det som kan arrangeres der, og i beste fall øke bolysten både hos de som allerede er bosatt på stedet og hos dem som kanskje kunne tenke seg å flytte dit. Det siste gjelder ofte utflyttere som ser etter en mulighet til å vende hjem igjen. Et samarbeid innen markedsføring er også noen en bør se på i et samarbeid. For det er stor forskjell på de økonomiske musklene de forskjellige festivalene har. Det samme gjelder for alle de mindre arrangementene.

Og da til slutt hvordan næring og kultur kan gjøre veksler på hverandre til felles beste. Dette kan være at næringslivet går sammen om felles markedsføring av festivaltilbud, pynter utenfor butikkene, har felles «uniformering», henger opp plakater, flagg osv. Altså viser at det er festival i byen. Husk det er utrolig mange som kommer fra andre steder i landet og fra omliggende kommuner som gjerne handler større når de kommer til byen. Dette er kjent for de fleste. I tillegg er det også viktig at festivalene er til stede i bybildet. Gjerne med små konserter i Gågata, i kjøpesentra og i gatene og i parker. For kulturen er næringslivet deres viktigeste støttespillere og derfor må kultur og næring jobbe godt sammen. Denne jobben i seg sjøl vil skape nye arbeidsplasser.

Hvordan påvirker dette byutviklingen?

Vi er inne i flere prosesser nå i Kristiansund. Det skal fornyes, skapes nye møteplasser og den opprinnelige arkitekturen skal foredles. Det har vært ei lang planleggingstid. Så nå forventes det handling. I tillegg må vi få et større fokus på attraktive boligmuligheter i sentrum. For å få økt aktivitet i sentrum må flere få muligheten til å bo sentralt. Bygårdene må utnyttes på en bedre måte og tilpasses dagens behov, og selvfølgelig i respekt for den opprinnelige arkitekturen. Det må i langt større grad tilrettelegges for trygge tumleplasser å være for barn. Det må lempes noe på betalt parkeringstid og vi må gjøre det enkelt og attraktivt å bevege seg til fots i byen. Kommuneadministrasjon og næringsliv må i tettere dialog for å se på behov og muligheter. For sammen kan dette bli meget bra. Allerede nå er det flere unge som har kommet tilbake og flere har ønske om å komme tilbake. Slik at med godt samarbeid og konstruktiv planlegging kan vi få en by som er rede til å gå inn i fremtiden med gjennomførte drømmer og nye drømmer på gang. Ta med befolkningen og la de for eierskap til byen og utviklingen. Dette skaper økt bolyst og stolthet til egen by.

Og hvordan henger så alt dette sammen med Martin Luther Kings drøm? Jo, han ønsket å bryte ned barrierer og urettferdighet og la alle få like muligheter, og i samarbeid bygge opp sitt liv og felles samfunn. At vi sammen kan ha drømmene om at vi sammen kan skape en enda bedre by ved godt samarbeid. At vi må fortsette å ha drømmer for vi vet alle at drømmer kan bli oppfylt. Og uten drømmer vil ikke verden gå fremover. Eller som han sjøl sa det;

“Let us not wallow in the valley of despair. I say to you today my friends — so even though we face the difficulties of today and tomorrow, I still have a dream. It is a dream deeply rooted in the American dream. I have a dream that one day this nation will rise up and live out the true meaning of its creed: «We hold these truths to be self-evident, that all men are created equal”

"La oss ikke velte i fortvilelsens dal. Jeg sier til dere i dag mine venner - for selv om vi står overfor vanskelighetene i dag og i morgen, så har jeg fortsatt en drøm. Det er en drøm som er dypt forankret i den amerikanske drømmen. Jeg har en drøm om at en dag skal denne nasjonen skal stå opp og leve ut den virkelige meningen av: «Vi holder på at disse selvsagte sannheter er selvinnlysende, at alle mennesker er skapt like»

Lev drømmen og la de bli nye positive knagger!

Optimistisk hilsen fra drømmeren Tom :)