Fugl Pfønix

24. apr, 2016

«Før hvisket folk at de var fra Drammen. Nå slår de seg på brøstet»

Da jeg flyttet fra den trauste og trygge fjellbygda Tynset til mer urbane strøk utafor Oslo i 1983 var Drammen det vi kalte «en høl i asfalten». Dette hadde vi også hørt fra Herodes Falsk i Prima Vera som kalte sin hjemby Harry og nettopp det forannevnte. Og dette ryktet hang ved byen i mange år.

På begynnelsen av 80-tallet når vi kjørte gjennom Drammen stoppet vi aldri, det fristet rett og slett ikke. Skulle vi vestover fra Drammen måtte vi likevel se litt av byen, men ikke frivillig. For den gang gikk hovedveien rett igjennom byen og bebyggelsen, en by som stinket kloakk, ble kalt Harry av hele Norge og der tusenvis har sneglet seg i bil tvers igjennom byen med en vegg av eksos. Skulle vi sørover kjørte vi bokstavelig talt over byen, på ei gedigen bru som var en del av Norges største trafikkmaskin. Derfor ble byen også kalt Norges største veikryss. At Drammenselva var så forurenset kom i hovedsak av hele 24 papirfabrikker som brukte elva som søppelkasse.

«Alle» kjørte bort. «Ingen» hadde en plan om å komme tilbake. Før noe begynte å skje. Drammen er nå blant Norges raskest voksende byer. De har i dag 63 800 innbyggere. Byutviklingen av Drammen startet på 80-tallet. Drammenselva ble renset og trafikken ført utenom eller under byen før man satset på områder i sentrum.  Kunnskapssenteret «Papirbredden» og bydelen Grønland, et gammelt industriområde på Strømsø, er byens nye urbane landemerke. Oppgraderingen omfatter blant annet elvepark, nytt teater, kino, bibliotek, kulturhus og badeanlegg. Prosjektet «Drømmen om Drammen» kom i 1987. Arkitekter leverte nye ideer om byen. Samspillet mellom private og kommunen ble aktivisert. Bankene var med, politikerne handlet, og på 90-tallet ble elven renset for kloakk.

For 40 år siden gikk folketallet ned, men fra 2006 og frem til i dag har kun Sandnes og Oslo hatt større befolkningsvekst. Drammen har hatt en netto innflytting på nesten 5000 personer på fem år. Kaier og parkeringsplasser er blitt til 13 kilometer elvepromenade med badestrender, grillplasser, volleyballbaner og skulpturer. Under motorveien finner du ungdom med skateboard og klatreutstyr. Siste tilskudd er nye Strømsø torg, en 10-millioners satsing med en vannskulptur du kan gå tvers gjennom.

I 1993 brant det eneste fine byen hadde, teatret, ned. Da visste alle at bunnen var nådd. Tre mål ble satt: Byens omdømme skulle bedres, antall næringsetableringer skulle økes og folketallet skulle stige. Siden har man investert nesten 12 milliarder og bygd stein på stein - med de rette folka på plass i politikken, kommunen og næringslivet.

Drammen, kjent som «et høl» og en harryby, er blitt grossist i priser; «beste byutvikler», «beste uterom», «beste stålbru», «landets mest vellykte byregion», mottaker av alt fra «hagekulturpris» til «vakre veiers pris» og «årets grønne park».

Folk valfarter til Drammen for å se det nye. Foruten badeplassene og promenaden, er Ypsilon-brua det første drammensern vil vise deg; høy, slank og hvit, formet som en y, også kalt Drammens ikon.

Rett over brua, på Strømsøsiden, finner du Union Scene som har satt Drammen på musikkartet. Denne kan sammenlignes med Kulturfabrikken som er under planlegging i Kristiansund, for Union Scene tok over da maskinene stilnet på Union fabrikker slik Kulturfabrikken skal gjøre i det gamle Forkjøkkenet. Vegg i vegg ligger Papirbredden kunnskapspark med teknologibedrifter, bibliotek og tre høyskoler. Her utdannes for eksempel lysdesignerne i Norge. Her i byen har vi Devoldholmen som kan få samme funksjon.

En kan bli varm i hjertet og yr av mindre.

Noen som kjenner seg igjen? Nå er ikke Kristiansund plaget av forurensing og eksos, men vi ser her at Drammen har gjort mye av det vi i Kristiansund er midt oppe i en diskusjon om nå. Byutvikling og et attraktivt sentrum. Hva gjør vi? Er byutvikling noe mer enn flere parkeringsplasser? Vi kan lære mye an den forvandlingen Drammen har vært igjennom og vi kan se hva de har gjort for å revitalisere byen sin. Det kreves mye både av innsats og penger. Og det kreves at vi har noe å være stolte av. Vi har f.eks. KBK som er i ferd med å ta det store steget opp i Elitedivisjonen. Vi har Norges mest aktive opera utenom Oslo, vi har flere festivaler en noen annen by og vi har hatt et blomstrende næringsliv med tyngden innen olje og gass. Nå er det på tide å ta noen retningsvalg. Både når det gjelder kultur, næringsliv og for utvikling av sentrum.

Jeg har vært en av dem som har argumentert for å beholde sjelen til Kristiansund, bevare arkitekturen og fargene. Det står jeg fortsatt ved, vi må ta vare på særpreget. Jeg har også frontet kulturlivet og dens bredde som det finnes i rikt monn av i byen. Dog med forskjellige forutsetninger og fokus fra vår politiske ledelse. Likevel må vi tenke at det er ikke meg og min generasjon som befinner oss i 50-årene og eldre som skal bo og utvikle seg alene i denne byen. Vi må gjøre noe for å beholde og få tilbake mange av de unge som reiser ut av byen og i dag sannsynligvis ikke vil komme tilbake. I Drammen spurte de de unge, de under 30, om hva det beste med dagens Drammen var. Noen av svarene var som følger:

  • Jeg studerer til å bli sykepleier, og jeg synes det er veldig fint her, også som studentby. Jeg følger også med Strømsgodset og er på alle hjemmekampene.
  • Drammen er flinke på kultur. Mye skjer i byen, mange arrangementer. Jeg var med på å danse under Gatefestivalen i august, for Matendo Kultursenter. Herlig!
  • Strømsgodset har satt oss på kartet. Før var Drammen kjent som en drittby, nå er det mye finere her, blitt mer respektabelt. Og så er konserter på Union Scene bra.
  • Utseendet på byen er blitt fint. Drammen hadde et dårlig rykte, men er blitt mer trendy. Her får jeg også gode studiemuligheter – til å bli sykepleier.
  • Utbyggingen har gjort Drammen til en mer helhetlig by. Tilbudene er blitt bedre, og så har vi Strømsgodset. Jeg er patriot, er veldig ivrig, og nå har jeg troen på seriegull!
  • Idrettsmiljøet er veldig bra. Jeg spiller håndball for Åssiden jenter 18 år. Drammen er blitt en fin by. Skoletilbudet er også noe jeg liker. Vet du hva? Her er alt bra!

Tenk om vi om noen år kunne fått de samme tilbakemeldingene? For hva er det de skryter av i Drammen? Fotballaget sitt, skole- og studietilbudet, kulturen, festivalene, utseende. De er stolte av byen sin.

De har bygget nytt kulturhus og bibliotek i Drammen. Biblioteket er blitt et «værested» og moderne møtested. Selve bygningen med kafé mot elva, Ypsilonbrua, og det at de har helgeåpent har fått folk til å strømme til. Etter at de flyttet til Papirbredden er utstedelsen av bibliotekkort nesten doblet, sier Jannicke Røgler, «geriljaleder» og bibliotekar.

Skulle ungene bli lei av å leke innendørs på biblioteket, er det bare å krysse gangbrua. På Bragernes ligger en flunkende ny lekepark med myke fjell, klatreskulpturer, leker med lyd og gratis trådløst Internett for de voksne.

I forbindelse med omdømmeprosjektet sitt har de laget en egen film om Drammen, noe for Kristiansund? DRAMMEN 

Hvorfor skal det ikke bli sånn i Kristiansund? Jeg er optimistisk på Kristiansunds vegne for jeg vet at det nå er krefter i sving som jobber med å få til noe av dette. Det viktige nå er det begynner å skje noe. Slik de gjorde i Drammen. Der ble hver park, bru, nytt gatekryss, badestrand, lekepark og byscene feiret og markert med ballonger, kaker, brus og folkefest.

Det er slikt som skaper bolyst og ønske om å være i sentrum. Det er viktig nå at alle disse positive kreftene nå forenes og jobber i samme retning! Og vi må tørre å tenke nytt. Vi må lytte til de unge og vi må ta noen sjanser. Det gledes nå at det er nye koster også i administrasjonen på rådhuset, noen som i stedet for lange saksganger og det som oppfattes som trenering av gode prosjekter nå handler. Ting er i ferd med å skje. Så må i aller høyeste grad gårdeiere og sterke næringslivsaktører utfordres til å ta tak, for mye av bremseklossene finnes også hos dem. De må ikke tenke kortsiktig profitt, men heller på langsiktig fortjeneste. For det er som i Drammen et bredt samarbeid mellom politikere, kommunen, kulturen og næringslivet som må til for å utvikle byen.

Og da kan vi starte med de samme tre målene Drammen hadde: Byens omdømme skal bedres, antall næringsetableringer skal økes og folketallet skal stige.

For å skrive om noe av det som ble sagt om Drammen til mer Nordmørsk;

«Før sto Nordmøringen med hua i handa og så byen forfalle. Nå slår vi oss på brøstet og er stolte av vår polykrome by!»

Stolt Kristiansunder med framtidstro – Tom Godtland