20. mar, 2016

Sentrum var ikke død!

Sentrum var ikke død!

- og er kulturen indentitetsbyggeren?

Erfaring og undersøkelser viser at begrensninger for biltrafikken kan bidra til at sentrumshandelen blir styrket. Årsaken er at mange brukere av sentrum setter pris på et bilfritt miljø. Færre biler gir et triveligere og mer attraktivt sentrum, og får folk til å dra oftere til sentrumsbutikkene, sier forskningsleder Aud Tennøy, forskningsleder i Transportøkonomisk Institutt.

Og kan festivaler og kultur være det som får folk til sentrum?

Forsker: – Handelen øker som regel i bilfrie byer

Handelsstanden er blant dem som har vært mest skeptiske til forslaget om å fjerne biler fra byene, men sentrumshandelen blir som regel styrket når det strammes inn på bilbruken.

Handel er en viktig attraksjon

En av grunnene til at trivsel er så viktig for å opprettholde et levende sentrum, er at det er flere ting som er viktigere enn å handle når vi tar turen «til byen». Blant annet å møte venner og spise og drikke.

– Handelen er en viktig attraksjon i sentrum. Samtidig må vi ikke glemme at vi også gjør andre ting, sier Tennøy.

 Og den aller viktigste måten å styrke sentrum på er å sørge for at det finnes både boliger og arbeidsplasser der.

– Hvis du bygger dette i utkanten av byen, er det færre som reiser til sentrum.

Dette er noe av bakteppet for det jeg tenkte å kommentere i forhold til sentrumsutviklingen i Kristiansund.

 

Identitet og stolthet i sentrum.

Byutvikling handler mye om byrom, plasser, trafikkavvikling og parkering, logistikk, arkitektur, handel osv., men lite om identitet. Innledningen viser at handel i seg selv er en attraksjon, og selvfølgelig noe av det viktigste for et levende sentrum. Og til dette har vi heldigvis eksperter til å vurdere med lang erfaring og kunnskap om. Men det jeg mener skaper mest attraktivitet i sentrum er identiteten. Hvilken identitet har og vil vi at Kristiansund skal ha? Hva er det som kan gjøre Kristiansund litt annerledes enn andre byer og tettsteder? Veldig mange byer og tettsteder, gjerne også skidestinasjoner, har masse å tilby av aktiviteter(les store sjelløse parkeringsplasser) tilrettelagt for handel eller skiheiser. Utover det er det lite som gir de en egen identitet og særpreg slik Røros, gamlebyen i Fredrikstad og noen andre byer har. Dette gjelder også arkitektonisk og by-planmessig. Og de mangler gjerne sjel og identitet.

 

Kjøpesentrene kontra sentrum

I mange byer, som i Kristiansund, har også de store kjøpesentra tatt over mye av handelen og da gjerne plassert i utkanten av byene sammen med bilbyer, store byggevarehus o.l. Så i stedet for å skape eller foredle sin egen identitet i bysentraene har sentrum forsøkt å konkurrere med kjøpesentrene. Selv om store kjøpesentre utenfor byene er på retur både i USA og Europa er nok de fleste kjøpesentra og bilbyer rundt byene i Norge kommet for å bli. Dessuten er det mange positive sider ved at de er med på å trekke kjøpende til de større regionbyene. Dette gjelder også for Kristiansund. Vi må heller snu dette til noe positivt og jobbe med å tilby noe mer og annerledes i sentrum av byen. For sentrum er også truet av at stadig flere kjøper på nett. I tillegg til at folk gjerne må ha noen andre opplevelser for å bli i sentrum. I tillegg kan været være en utfordring. Og mye av dette kan de gjøres noe med uten at hele sentrum må bli et overbygd kjøpesenter.

 

Ny trender

Noen av de nye trendene rundt i Europa, også så smått her hjemme i Norge, er at f.eks. bilbransjen søker seg til mindre lokaler i sentrum der kundene beveger seg. Folk er gjerne på nett og setter sammen bilene de ønsker å kjøpe og derfor kun trenger kontakt med en selger i forbindelse med selve kjøpet og i forhold til noe av de andre praktiske tingene. Forhandlerne trenger derfor et lite utstillingslokale med plass til en bil eller to. Verksteder og bruktbiler kan de fortsatt ha i utkantene av byene. Det samme gjelder byggevarehusene. Folk har gjerne en idé om hva de ønsker når de kommer inn i byggevarehusene, men trenger ikke tilgang på alt av materialer der og da. Med god logistikk kan butikken sørge for levering. Da er det mer praktisk at de får snakket med en arkitekt eller en faglært som sammen med kunden kan sette sammen det de trenger av materialer og verktøy for å komme i gang med prosjektene sine. Så får de etterpå levert alt på døra. Da er de heller ikke så avhengig å ha parkering av bilen rett utenfor butikkdøra. Og når det gjelder konkurransen med netthandel har nå flere butikker startet netthandel selv. Da kan folk handle både på nett og i butikken. Så kan de prøve og sjekke ut produktene i butikken og supplere på nett senere. Og den lokale butikken har beholdt kunden sin. Og for å handle er en ikke så avhengig av å ha bilen rett i nærheten.

Og med et spennende utvalg nisjebutikker vil en sammen med den planlagte Mathallen der en hele året kan få tak i lokalmat fra hele regionen, få til noe helt unikt og attraktivt i sentrum.

 

Parkering

Og når det gjelder parkering i Kristiansund, noe vi har mer enn nok av i sentrum, er byen så kompakt at en ikke trenger å gå langt for å nå over en rekke spennende butikker på veldig korte avstander. Jeg fikk høre med an gang jeg flyttet til Nordmøre at Kristiansund er en av Norges minste og mest kompakte storbyer. Og når du som innflytter får høre at å arrangere ting på Innlandet er dødfødt for det er så langt unna… Jeg holdt nesten på å le meg i hjel! 10 minutter unna sentrum er langt unna? Jeg har bodd i Oslo noen år og gikk gjerne både an halv time og mer for å komme meg til et utested med god musikk. Og der er den omtrent umulig å finne en parkeringsplass, dessuten koster den minst 5 ganger så mye å parkere.

 

Fysiske endringer

Hvordan skal vi så få enda mer handel og aktivitet i sentrum både på dagtid og på kveld? Og hva skal til for at også turister og tilreisende vil oppholde seg lengre i sentrum? Vi kan selvsagt gjøre en del praktiske ting som å gjøre fortauene bredere slik at butikkene kan komme mer ut på gaten, vi kan bygge over fortauene så en har større sjanse for å holde seg tørre. Vi kan sette ut flere benker og lage hyggelige plasser å oppholde seg om en er gammel eller er en barnefamilie. For det er det det handler om. For handelen er det viktig at folk holder seg lenge i sentrum. Desto lenger en er der desto mer bruker man i butikker, kafeer og spisesteder. I tillegg må vi få enda flere boliger i sentrum. Og gjerne flere kontorplasser, men da oppover i etasjene på bygårdene. Lokaler på bakkeplan må være forbeholdt butikker, kaféer, gallerier, spisesteder og kulturscener.

 

Stolthet

Så tilbake til identitet. Da jeg skulle flytte til Nordmøre for 15 år siden hadde jeg allerede erfart at Nordmøringen var et raust og vennlig folkeslag, noe jeg var vant til fra min oppvekst i Nord-Østerdalen. Som Nord-Østerdølen er Nordmøringen litt traust, veldig lite brautende og utrolig gjestfrie. Kanskje litt lite frempå når det gjelder å kreve sin rett? Vi er alle litt sånn at vi har tru på systemet og at rettferdigheten skal seire. I de aller fleste tilfeller er dette den beste måten å være på, men noen ganger har vi blitt stående med lua i handa og sett at kynismen fra andre har vunnet frem. Nordmøre har så utrolig mye å være stolte av. Dyktige handelsmenn, klippfisken, Fosnakulturen, olje- og gassen(som er nede i en liten bølgedal akkurat nå), kystkulturen, naturen(det unike fjell- og fjordlandskapet) og sist, men ikke minst, den rike og brede festival- og musikkulturen. Og det er det siste som kan være med på å forsterke identiteten i Kristiansund og på Nordmøre.  

 

Kulturidentitet – fremtiden for sentrum

På Nordmøre og Kristiansund spesielt finnes et utrolig rikt kulturliv. Jeg har alltid sagt at hvis noen kjeder seg her er det deres egen feil. Utfordringen har likevel vært at kulturen har vært for lite samkjørt. Nå er det heldigvis ting på gang! Noe som virkelig kan være med på å bygge en utvidet identitet for Kristiansund sentrum og resten av byen og Nordmøre for øvrig. Noe som kan bli både et bolyst-prosjekt og et eksportprodukt. Da tenker jeg for reiselivet og for konferansehotellene. Det er nå viktig at kommunen, handelsstanden, næringslivet for øvrig og oss som bor i denne vakre byen sammen får ting til å skje. For alt henger sammen med alt som en klok person engang sa. Vi må få på plass Kulturfabrikken i Vågen, Opera- og Kulturhus på Kongens Plass(og det er ikke bare et operahus!), Høgskolesenter og ny bydel på Devoldholmen, utvidet kollektivtilbud, flere grønne lunger, utescener og fest(ival)plasser. I fjor sommer ble KOSK, Kristiansund og Omegn Scene og Kulturforum, etablert. Organisasjonen for alle som driver med musikk, sang, dans, drama eller andre kunstformer. De har også som mål å samle festival- og kulturlivet i Kristiansund og Nordmøre under én paraply. Jeg har allerede foreslått Kultur- og Festivalnett Nordmøre. Operaen i Kristiansund bør være en viktig motor og stå i bresjen her sammen med og i KOSK. Med et bredt samarbeid kan vi på tvers av sjangre og kulturformer kunne tilby noe helt unikt også mellom de faste arrangementene. Det kan være på events for turister, konferansedeltakere og ute i bedriftene og ute på spisesteder og små scener. Byen kan bli kjent som festival-, kunst- og kulturbyen. For vi vet at kulturturister legger igjen mye penger slik at en skaper vinn vinn for hele sentrum. Tenk om hele byen er pyntet til fest hver gang vi har en festival eller et større kulturarrangement. Bannere og flagg over hele byen og pyntede utsillingsvinduer.

Byen får en varig identitet, eller "positiv knagg" som jeg liker å kalle det, som vil overleve alle epoker innenfor arbeidsliv og trender for øvrig. Dette mener jeg vil være med på skape bolyst, stolthet og identitet. Så lar vi byplanleggerne og ekspertene på byrom og fysiske møteplasser få gjøre jobben med det fysiske og bygningsmessige så skal vi andre skape innhold og identitet.

 

Så derfor: Sentrum er ikke død!