29. jan, 2016

Bakgrunnshistorien

Historien om «Positive knagger»


Forhistorien
I 2004 startet jeg eget firma. Jeg arrangerte messer og markeder for lokale håndverkere, matprodusenter og kunstnere. I første omgang for aktører på Nordmøre. Etter hvert hadde jeg kontakt med aktører fra hele landet. Jeg arrangerte konserter og små musikkfestivaler i Midt-Norge. Jeg leide ut telt og toaletter. Noen av arrangementene, og da spesielt Kunst- og kunsthåndverksmessene, fikk stor anerkjennelse blant både utstillere og publikum.

Lokalavisen Tidens Krav hadde store oppslag om arrangementene mine og etter siste messe kunne en lese følgende i avisens leder:

Spennende
"-- For tredje året på rad ble det i helga avviklet kunst- og håndverksmesse i Tahitibrygga i Kristiansund. Messen har økt fra år til år både i antall besøkende og i antall utstillere.

-- Det er viktig å synliggjøre dette arbeidet og de som driver med det. Slik sett er messa på Innlandet et viktig bidrag i arbeidet med å bygge en moderne identitet på Nordmøre"

Daværende ordfører Per Kristian Øyen konstaterte ved åpningen av messen at nå har Kristiansund fått et tilbud som virkelig kompletterer kulturbegrepet.

Økonomisk var det utfordrende, men jeg følte at ting var på rett vei. Målet mitt handlet nok mer om anerkjennelse, å lage gode arenaer for utstillere, og skape gode opplevelser og trivsel for folk, enn sjøl å sitte med stort overskudd. Som ansvarlig familiefar var nok ikke dette det ideelle. Jeg var en drømmer. Alle har drømmer, men ikke alle lykkes med å kunne leve av sine drømmer. Jeg hadde klart å få med meg folk jeg stolte på og som skulle være de som realitetsorienterte det firmaet holdt på med. Likevel ble jeg til slutt stående alene. Jeg hadde hele tiden sagt til min daværende samboer at dette ville gå bra, og jeg trodde på det sjøl. Jeg hadde jo nettopp blitt tvillingpappa og min eldste sønn var sju år. Jeg hadde et ansvar, men stoppet rett og slett ikke i tide.

Så etter den siste messen var over prøvde jeg å få på plass en mer tryggere økonomisk sikkerhet for både firmaet og familien min. Og da smalt det.


Nedturen
Jeg hadde en periode jobbet med bankforbindelsen for å få på plass en kassakreditt slik at jeg kunne videreføre planene mine, men banken kunne ikke hjelpe meg mer. De så det store bildet der utsiktene ikke var særlig positive uten noe egenkapital. Dette var ting jeg sjøl ikke helt hadde villet innse.Det var jo drømmen min.

Da ramlet verden sammen. For ikke å dra med meg resten av familien ned i uføret valgte jeg å flytte ut fra min samboers hus og inn i ei lita kjellerleilighet. Jeg hadde tapt, tapt både familien og drømmen(jobben) min. Jeg følte at jeg hadde skuffet veldig mange.

 

Skammen
Ettersom jeg hadde drevet eget firma hadde jeg få rettigheter i forhold til arbeidsledighetstrygd. Og jeg skulle jo også ha barna hos meg. Det resulterte i at jeg måtte ta den tunge veien til Sosialkontoret for å få hjelp. Lavere kunne en ikke komme. Angsten kom og verden var svart. Jeg klarte noen ganger knapt å komme meg fra bilen og inn i leiligheten når jeg hadde vært ute.

Etter et helgebesøk fra min eldste sønn innså jeg at jeg ville ikke komme noen vei uten å ta tak. Jeg hadde heldigvis en PC jeg hadde fått av min tidligere samboer som et bidrag til firmaet mitt. Jeg satte meg ned med den og begynte å tenke.

Positive knagger
Jeg begynte også å lete, lete i meg sjøl, jeg begynte å lete etter positive knagger. Noe som ville gjøre jobben med å skaffe meg noe å gjøre igjen litt enklere. Jeg visste at jeg var god på noe. Jeg hadde vært aktiv i både politikk, musikk og kultur. Jeg hadde jobbet med salg siden jeg var ungdom. Og før det i følge min mor, som fortalte at da jeg var 3 – 4 år tok jeg med meg ei tom margarinkasse og gikk rundt til naboer for å selge smør. Vi fikk nemlig levert smør, fisk, grønnsaker og andre matvarer med egne utsalgsbiler da jeg vokste opp. Dette ble jeg nok inspirert av og puttet sågar ei kulepenn i den en bukselomma og 7. sans i den andre og dro ut på handelsreise i nabolaget. Jeg ville helt sikkert bli handelsmann når jeg ble stor sa nabokona. Jeg fikk mye av utdannelsen i begynnelsen av min arbeidskarriere som førte til at jeg etter hvert ble markeds- og medierådgiver. Side har det blitt flere kurs og enkeltfag.

Jeg begynte å sette opp de positive erfaringene jeg hadde fått de seneste årene. Jeg hadde jo en verdi, En verdi andre kanskje ville ha brukt for. Så fant jeg ut at det å sende uoppfordrete søknader gjerne ble positivt mottatt. Jeg begynte å sette opp ei liste over firmaer jeg kunne tenke meg å jobbe for. Jeg registrerte meg hos bemanningsbyråer. Jeg satte meg ned og skrev søknader og oppdaterte CV’en. Jeg var i gang.

Oppturen
Og ganske snart begynte tilbakemeldingen å komme. Noen takket for søknaden, men måtte beklage at de ikke hadde noe akkurat nå. Noen ønsket å ta vare på søknaden og CV’en fordi satte pris på initiativet og kanskje kunne ha noe å tilby meg på et senere tidspunkt. Så fikk jeg den første telefonen fra et firma som faktisk hadde sittet med utforming av stillingsannonsen da de mottok søknaden min. De ville gjerne ha meg inn på intervju. Samtidig fikk jeg det samme fra et annet firma. Til og med et av bemanningsbyråene tok kontakt da de mulig hadde noe til meg. Jeg var i gang. På første intervju fortalte de at de likte måten jeg hadde gjort det på og mente at nedturen jeg hadde vært igjennom faktisk var en styrke. Jeg satt plutselig med to valgmuligheter. Og som den utadvendte typen jeg er valgte jeg salgssjefsjobb på et av byens hoteller. Jeg var i gang igjen. Og jeg svevde.


Noe av det første jeg gjorde etter at jeg begynte i jobb var å ringe til NAV for å si at nå hadde jeg fast inntekt og kunne betale normalt bidrag til guttene mine. Det hadde de visst aldri opplevd før, at en far ringte og sa han ville betale MER bidrag.

"Positive knagger" i hverdagen

Etter dette har jeg brukt «Positive knagger» flere ganger. Har heldigvis ikke opplevd lignende nedturer etter dette. Det kan likevel være så enkelt at jeg har manglet inspirasjon eller motivasjon på jobb fordi det har buttet en periode, der jeg har tatt ei pause og funnet frem noe annet positivt som jeg vet fungerer for å komme på sporet igjen. Og dette vil jeg fortelle om senere.

Moralen
Sjøl om alt virker fullstendig svart så finnes det alltid noe å se frem mot, som kan hjelpe deg frem – Positive knagger!